Kjøkkenhagen

Før i tiden var enhver hageeier med respekt for seg selv selvforsynt med en del råvarer til kjøkkenet. I tillegg til en liten (eller stor) kjøkkenhage, hadde man gjerne flere bærbusker og frukttrær. Hagene var ofte større på den tiden, tidsklemma var ikke innført, og ikke minst, tilgangen på disse godbitene var ikke like selvfølgelig som i dag.
I dag er butikkene fulle av frukt og grønnsaker.  Syltetøyet sørger Nora for, og er det egentlig noen som vet hvordan vi hermetiserer pærer? Vi trenger ingen matauk i hagen. Vi har ingen kunnskap om vedlikehold. Og strengt tatt har vi ikke tid heller. Eller?

For det er mange ting som taler til fordel for et innslag av frukt og bær i hagen. For det første er det vakkert. De fleste av oss ønsker jo en vakker hage, og det er lite som setter kronen på verket som et blomstrende frukttre om våren. Dessuten gir trær hagen karakter, og når vi først skal ha et tre, kan det like gjerne bidra med noe ekstra. Dessuten er de fleste frukttrær velegnet til beskjæring, noe som er en uvurderlig egenskap i dagens små hager. Frukttrær, og bærbusker også, er ikke avhengige av å stå i de tradisjonelle rekkene på plenen. De kan like gjerne brukes som prydbusker og i et bed vil trærne gi høyde og struktur. Til og med på terrassen er det rom for frukt og bær. Jordbærkrukken er etter hvert blitt velkjent, men også amerikanske blåbær er svært dekorative i krukker, med sine blanke blader og vakre høstfarger. Søyleepletrær trives godt i større krukker, og gir et eksotisk innslag, i tillegg til at de smaker godt.

Dermed kommer vi inn på den neste gode grunnen til at man bør ha frukt og bær i hagen. Det er så hyggelig å smake på noe man har laget selv. Og for barna er det en drøm og finne et modent jordbær. Eller en ripsbusk med bær som får smaksløkene til å krølle seg. For ikke å snakke om en søt plomme, men da er det fint om en voksen hjelper til, for plommene henger høyt. Min erfaring er at små barn også får en forståelse av årstider, ved å vente på fruktsesongen. De gleder seg, og det blir fortært en del kart mens de venter. Kanskje ikke så dum lærdom i en hverdag hvor Rema tilbyr jordbær i januar…?

Til slutt må det nevnes at det er sundt. Vi har alle blitt tutet ørene fulle av behovet for vitaminer og antioksidanter, så dette kjenner vi til. Men ved lagring forringes vitamininnholdet i frukten, og vi får langt mer utbytte av det vi plukker rett fra busken eller treet. Og så spiser vi ofte mer, når vi plukker selv. I tillegg er hagefrukten ikke sprøytet. Måten vi får i norske butikker skal være trygg, men jeg er glad for at i det minste noe av maten jeg og ikke minst mine barn får i seg ikke har vært i kontakt med kjemikalier.
Men så var det dette med vedlikehold. Det krever jo så mye tid og kunnskap, som vi ikke har. Har du gamle frukttrær i hagen, som kanskje har vært forsømt i lengre tid, så er det en utfordring. De bør tas vare på, for disse er verdifulle i den forstand at de har brukt mange år på å bli så store de er i dag, og det er ikke sikkert at det selges slike trær lenger. Be om hjelp av noen som kan det, eller lei inn en gartner. Det er mitt råd. Skal du begynne med nye busker og trær, så skal du vite at sortene som selges i hagesentrene i dag er dyrket fram for å møte våre krav til lettstelthet. Be om hjelp i ditt hagesenter til å finne den sorten som passer til deg. Husk ikke å utfordre klimasonekartet og kjøp en beskjæringssaks med det samme.
Et tips til slutt: Mange hagelag holder beskjæringskurs på våren, det er vel verdt et besøk!