Kompost

Hva får prossesen i gang?

• Mikroorganismer, sopper og enzymer
• Varme
• Luft
• Fuktighet

Hva kan komposteres?

• Nitrogenrikt organisk materiale: Friske plantedeler, jordekkingsrester, tørket plenklipp, plentorv, tre- og hekkavklipp, husdyrgjødsel, kjøkkenavfall (grønnsaksrester).
• Nitrogenfattig organisk materiale: Tørt løv, halm, treflis, papir og kartong (godt oppdelt).

Hva kan ikke komposteres?

Syke plantedeler, røtter og rotugras, frøberende bladvekster, kjemisk belastede stoff (sitrusfrukter), papir med fargetrykk, tungt nedbrytbare organiske stoffer (bein, lær), kokt kjøkkenavfall som stinker og trekker til seg skadedyr. 

Gode råd for hurtigkompostering:

• Bruk tilstrekkelig nitrogenrikt matriale i forhold til karbonrikt
• Finfordel materialet så mye som mulig. Bruk gjerne en kompostkvern på kvister for å korte ned på komposteringstiden
• Fukt materialet om nødvendig før det legges i komposten. Komposten skal ikke være for våt eller for tørr
• Bland i kompostfremmer for raskere kompostering
• Komposten trenger luft. Bruk da gjerne greiner i komposten for skape luftlommer
• Bland i litt ferdig omdannet kugjødselkompost eller jord ved legging. Andre tilsetninger som fremmer komposteringsprosessen er bl.a. kalk, kunst- og naturgjødsel.

Komposteringstid:

I åpen komposthaug tar prosessen ca 3 år før du har jord. I tradisjonell uisolert binge tar prosessen ca 2 år. I isolert binge med optimale forhold kan du få ut jord etter 5-6 måneder.

Bruk komposten riktig:

Moden kompost: Et lag på rundt ca 1 cm pr.år kan brukes til alle typer bed. Grønnsaker, busker og trær kan om mulig få den dobbelte mengden. Næringskrevende planter tilføres en slik mengde både om våren og høsten. Moden kompost arbeides grunt ned i jorda. - Råkompost: Til gjødsling (meget nitrogenholdig) og til jorddekking. Til frukt- og grønnsakskulturer er det best å legge 1-2 cm på forsommeren og straks dekke til med dekklag (halm, gras).